Syk

Here we go again liksom. Jeg hater å være syk, jeg har rett og slett ikke tålmodighet til det. For en ukes tid siden så kjente jeg at jeg var sår i halsen. Neste dag begynte jeg å hoste. Dagen etter der igjen var jeg tett i både brystet og nesa, pusten var tung og pipete, og feberen var på plass. MØKK!!!

Jeg håpet det bare var en forkjølelse, da ville den vel forsvinne etter et par dager håpet jeg. Dagene gikk, og både tørrhosten og pipende pust fortsatte. Hostingen ble verre og verre for hver dag. I går toppet det seg, da det ene hosteanfallet sendte meg rett i bakken. Under anfallet kjente jeg at det gjorde vanvittig vondt i ryggen og nedover armene, av alle ting.
Jeg innså at jeg burde kanskje be legen ta en titt på meg.

Så i går kveld måtte Alf kjøre meg til legevakten, selv våget jeg ikke kjøre, tilfelle jeg skulle få flere sånne kraftige anfall. (Hadde jeg fått et slikt anfall mens jeg kjørte bil, så hadde jeg sikkert kjørt rett ut i geografien!)

Etter lytting, og lungetest, så var dommen klar: Kraftig bronkitt... IGJEN! Nyaktig et år siden sist gang jeg var gjennom dette her. Arghh...
Jeg fikk resept på tabletter og innhalator, og heldigvis så har Alf sagt seg villig til å kjøre til Haugesund etter jobb, og hente medisinene mine.

I mellomtiden sitter jeg her og kjeder vettet av meg, og drikker alt den urtete`en jeg klarer.
Håper jeg snart blir frisk igjen nå.


Ellers så kan jeg jo nevne at venninne-Anja er i Oslo på lønnsforhandlinger, så dermed er jeg barnevakt på Propellen. Jaggu godt at de to valpene underholder seg selv, for MEG er det ikke mye futt i for tiden.
Det er full rulle med de småtrollene, helt til de sovner utmattet ved siden av hverandre. Søtingene!