Kake og kos

I skrivende stund er det 7,5 iskalde blå grader ute. Det ligger et godt lag med rim på gresset i hagen, og vinteren er helt klart kommet til Haugalandet.
En koselig årstid, hvor man kan kose seg med juleforberedelser, kakebaking, kakao og gode venner.

Dagen i går begynte med kaffi hos min gode venninne Ingvill fra stallen. Hun bor like bak ridehallen, så når hun ikke jobber på formiddagen så sitter vi ofte der og drikker kaffi og/eller te mens vi prater om ting som opptar oss. Og enda så mye som vi er sammen, så går vi ALDRI tom for ting å prate om. Snakk om skravlekjerringer. Hi,hi,hi...

Mens jeg satt der så tikket det inn en mms på telefonen min, med bilde av en nydelig marsipankake! Det var fra Mari-Lene, som kunne fortelle at hun hadde bakt kake til meg på skolen! (Hun går på resturant og matfag.)
Kaka var nydelig, med flotte roser på, og jeg gledet meg til å smake på den.

Fine kaken som Mari-Lene laget til meg!

Jeg hentet Mari-Lene på skolen, og så dro vi hjem. Selv liker hun ikke marsipankake, men jeg spiste et stort stykke. Den var knallgod! Flinke, flinke Mari-Lene! Jeg er så stolt av henne!

Vi skiftet klær, og kjørte i stallen. Siden jeg ikke kan spise en hel marsipankake alene, så tok jeg den med i stallen. Med kaka "under armen" gikk jeg inn til en annen god venninne, May Britt som bor i stallhuset. Hun ble selvfølgelig glad da jeg kom med kake, og og vi satt på kjøkkenet og koste oss. Hun ble selvsagt også imponert over den fine kaken! Så nå vet vi hvem som skal få bake til de neste stevnene vi skal ha. Hehe...

Det ble ganske sent før vi kom oss hjem, for Mari-Lene og venninnen hennes Nora hadde ansvaret for kveldsfôringen. Da klokken var litt over 21,00 dro vi hjem.
Da var vi omtrent blåfrosne!!!

Siden dette var siste kvelden til Mari-Lene hjemme før hun skal til pappaen sin en uke, så fant vi ut at vi skulle kose oss med kakemenn og kakao med krem. Heldigvis så var det åpent på Rema1000, sånn at jeg fikk kjøpt melk og krem.
Mari-Lene begynte å lage kakao straks vi kom hjem, og jeg hang opp en maskin med klær.
Vi koste oss i sofaen mens vi kjente at varmen langsomt begynte å vende tilbake i kroppen. Gud for en deilig følelse det er når man kjenner varmen begynner å smyge seg rundt i kroppen igjen.

To kopper rykende kakao med krem til frosne hestejenter!

Troja og Tussa

I stallen hos oss er det så pass mange hester, at to og to må dele luftegård. Alle hestene har sin faste luftegård som de deler med en annen hest. Troja skal dele med en nydelig hoppe som heter Svart Tussa. Jeg og Anci som eier Tussa, synes begge at det er kjekkest for hestene med selskap, så vi ville se om det gikk an å ha dem ute SAMMEN i luftegården.
Det er nemlig IKKE en selvfølge at hester er venner!
Men vi hadde god tro på at disse flotte jentene kunne bli en god match!

Og det ble de. De fant hverandre med en gang, og koste og klødde hverandre til den store gullmedaljen. Hehe... Snakk om best friends! HERLIG!
Snakk om at like barn, leker best! :)

Julekort prosjekt

I år som i fjor, har vi i Haugesund Rideklubb tenkt å sende de fantastiske sponsorene våre en hyggelig julehilsen. Vi føler det er viktig å vise sponsorene våre at vi setter stor pris på støtten deres i vårt arbeid.

Så sist onsdag var det klart for fotografering på låven, og den som var så heldig å få være fotograf var ingen andre enn selveste.... MEG!
Lucky me liksom. Det er ikke lett å få både hest, OG en haug med nissejenter til å se bra ut alle sammen samtidig!

Jentene var kjempeflinke, og Ingvill stillte opp med ponnien Dixie Star, og jentene sang julesanger, og det var riktig så koselig!
Så får vi bare håpe at sponsorene blir glad for julekort. :)

Her er noen av bildene :)

Flatt dekk...

Arghhhh.... Er det ikke det ene, så er det selvsagt det andre. I går skulle jeg ut og kjøre igjen, og ba til alle høyere makter om at bilen ikke måtte finne på å ta sånne impulsive turer uti grøfta med meg igjen. Det gikk kjempefint, og vi holdt oss på veien.

Jeg kjørt bort på Krossleite der jeg bodde før, og hentet noe post som lå der. Det lå masse rusk og rask og småspiker rundt huset, men jeg tenkte ikke så masse over det. Etterpå stoppet jeg opp hos min venninne Kristin en liten stund, hun bor 2 hus bortforbi.

Da jeg skulle kjøre derfra oppdaget jeg at det ene bakdekket var flatt. Helt paddeflatt var det! FØKK, FØKK, FØKK! Hvordan i huleste kunne jeg glemme å be til de høyere makter om at jeg IKKE skulle punktere!? Såpass burde jeg jo vite... Hrmf.

Paddeflatt!

Siden Kristin måtte fly avgårde for å treffer Pål, måtte jeg ringe til Anja for å få liltt assistanse ;)
Etter en evighet kom hun kjørende, og hadde med seg jekk og sånn.
Vi fant frem reservedekket mitt... Det var selvføøølgelig ikke luft i det heller! GRRRR!

Så dermed tok vi dekket inn i Anja sin bil, og kjørte avsted til Haukås for å fylle luft i det. Der fikk jeg hjelp av to unge, men veldig service dyktige unggutter, de fikset dekket med med an gang, og fyllte luft i det. Snille gutta! :)

Snille gutta fikset for meg!

Da vi kom tilbake til Krossleite fikk vi et nytt problem. Ikke kul om det punkterte dekket ville av! Vi brukte både kvinnelist og rå muskelkraft, vi tryglet og ba, og truet og bannet, men felgmuttrene satt som STØPT fast, og rikket seg ikke en millimeter! MØKK!

Anja prøvde med kvinnelist...

Og jeg prøvde med rå muskelkraft!

Da var det ingenting annet enn å gjøre, enn å ringe til Alf... (Takk og lov for at jeg har en stort sett grei eks!) For å gjøre en lang historeie kort:
Han fikk tak i en kompis av oss som heter Morten, og Morten kom med sånn elektrisk bzzzzzzz-ting. Det tok mindre enn 1 minutt å få dekket av. Herregud for en god følelse det var å se de muttrene løsne! Jeg kunne nesten ha kastet meg rundt halsen hans, og rundkysset han, men jeg klarte å styre lystene mine. Hehe... Queen of selvbeherskelse, det er meg vettu! Hihi...

Jeg er skal ALDRI mer punktere! For et pes!

Alf-Inge på besøk

Det er jammen ikke ofte Alf-Inge er hjemme hos mamma`n sin! Han bor og jobber i Bergen, og har ikke så masse fri. Det er visst bare til å innse det... Lillegutten min er blitt voksen! Jeg forstår det ikke helt, han var jo nettopp 5 år og digget Kaptein Sabeltann! Og nå er han 20 år plutselig!? Sprøtt...

I allefall så hadde han noen fridager han ville tilbringe her hjemme, og det synes jeg var veldig, veldig gøy! Jeg og Mari-Lene hentet han på båten på torsdag.
På fredag sov han lenge, mens jeg var i stallen og "hjalp" Ingvill å barbere Troja.

På ettermiddagen dro vi til min mor for å bake julekaker sammen. Alf-Inge elsker de kakene som vi kaller for Støvkaker, så han gledet seg stooort! Jeg sa at vi kunne lære han det, men han ville heller SPISE dem, enn å lage dem. Han påsto at de smakte SÅÅÅ mye bedre når jeg lager dem. Hehe... Sånt blir jo en mamma smigret av. Hehe...

Men han var flink å hjalp til å hakke opp alle kokesjokoladene i allefall :)

Støvkaker klar for klar for steikovnen

Det ble masse støvkaker! Og han fikk fyllt opp sekken da han reist hjem til Bergen igjen på lørdagen. Hehe.
Må nok lage flere støvkaker før jul. :)

Selv om det var sol da vi kjørte til kaien på lørdag, så var det iskaldt. Tror Alf-Inge også syntes det var kaldt, for han forsvant nesten inni jakka si. Hihi...

Brrrr.... kaldt!

Føllebøller på utstilling

På søndag var det føll, og årings-utstilling på ridesenteret hos oss. Det var påmeldt 23 håpefulle føllebøller, men pga glatte veier var det noen som ikke kom likevel. Forståelig nok...
Føllskue er like gøy hvert år! Så mange nydelige, og herlige føll samlet på en plass! I år var det også åpnet for at åringene skulle få være med, og det var gøy å se så masse fine hester!

Flere av mine venner skulle stille hestene sine der, så jeg hadde rigget meg til, både med kamera, og VIDEOkamera!
Fikk ikke tatt så masse bilder. Jeg virkelig HATER å ta bilder inne i ridehallen, for de blir så utrolig dårlige, spesielt dersom hesten er i bevegelse... GRRR! Fikk bare tatt noen få bilder denne gang. :(
Her er i allefall noen av dem. :)

Supernydelige åringen Black Jeans!
Eid av Tina Mari Larsen

Lille Grim vil helst bestemme selv. Hihi...
Eid av Sølvi Johanne Olsen Lie

Shetlandsponnien Lillegull. *Smelt*

Nydelige Frieserhoppa Lonneke som var der med føllet sitt, Goliat.
Eid av Janne Agasøster

Goliat henter litt energi før han skal inn til dommerne.

Vakre Goliat Hovvind av Nord <3>

Goliat og min venninne Janne inn hos dommerne.

Valencia... Skrekkblandet fryd. Hehe...
Eid av Torhild Østevik

Min venninne Heidi var hestepasser på Black Jeans.

Dette var en hoppe jeg ikke husker navnet på...
Eid av Line Katrine Naley

I grøfta

Ok, vinteren er her, enten jeg vil, eller ei. Og i dag lå det bittelittt hvitt sludd ute, men bare i kantene liksom. Jeg var tidlig oppe, for jeg skulle til stallen på føll-utstilling og ta bilder og filme litt. Jeg tok hundene med meg ut, og fikk dem inn i bilen, og inn i hundeburet. På frontruten var det hardpakket is... Jeg kunne bare GLEMME å skrape, så jeg startet bilen og satt varmeapparatet på fullt. Etter kort tid var frontruten fri for is, og jeg var klar til avgang.

Jeg tenkte i mitt stille sinn at det sikkert kunne være glatte partier på veien, siden det hadde vært is på vinduet mitt. Jeg fant ut at jeg ikke tok sjansen på å kjøre den vanlige veien tilfelle det var is på veien, og at jeg heller skulle kjøre over Paddeveien til Sveio, og ta hovedveien derfra. Hovedveien var nok ikke glatt. Trodde jeg...

Da jeg svingte ut på hovedveien fikk jeg sleng på bilen med en gang. Fikk rettet den opp, og innså at joda, det så ut som hovedveien var glasert... Speilblank!
Føkk, føkk, FØKK!!!
Jaja, i stallen SKULLE jeg, uansammefaensett! Jeg putlet avgårde i 30-40 km timen, og i hver sving skled bakenden på bilen fram og tilbake. Siden jeg er en fordømt dyktig sjåfør, så var det ikke noe problem å rette den opp. Jeg er bare SÅ god!

Da jeg bare hadde noen kilometer igjen gikk det galt likevel. Jeg kom over en liten bakketopp, og svuuusj... så skled bakenden på bilen først til høyre, slik at bilen seilte nedover bakken på tvers i veien, og så til venstre... heldigvis kom det ingen biler i mot meg!

Siden det var nedoverbakke ble farten større mens jeg snurret rundt omkring i veien. I brøkdelen av et sekund oppfatet jeg en kjerrevei som gikk oppover skråningen på venstre side av veien. Jeg prøvde å rette opp bilen, og siktet meg inn på den.
Under over alle under; Jeg traff kjerreveien nesten perfekt, og bilen min hoppet og spratt oppover, og til slutt stoppet den helt opp. *phuuuu*

Litt ekkelt var det, men jeg måtte flire også. Min første tanke var selvsagt: Dette MÅ jeg ta bilde av! Hahaha... Så jeg hoppet ut, tok bilde, hoppet inn igjen, og koblet inn firhjulstrekken og rygget ned på veien igjen. Både hundene, bilen, og jeg var like hele. Bilen ble litt gjørmete, men pytt pytt...

Putlet videre i 20-30 km timen, og da jeg ENDELIG kom til stallen var jeg helt gåen. Man blir rimelig anspent av å kjøre på sånt føre. Og så var jeg jo litt skjelven også, siden jeg ALDRI har kjørt i grøfta før.
Men det gikk bra heldigvis!

Boller

Tidligere i uken var jeg på bollebesøk hos Kristin og Pål borte på Krossleite. Jeg var på forhånd litt skeptisk, for Kristin hadde sagt at hun alldeles ikke hører hjemme på et kjøkken.
Eneste grunnen til at jeg takket "ja" til å komme på bollebesøk, var at hun hadde hjelp av ungene sine som skulle hjelpe henne på kjøkkenet. Jeg satt min lit til lille Mari og Erlend!

Humøret var i allefall på topp!
Stakkars Pål var akkurat kommet hjem fra jobb, og var sliiiiten.

Love is in the air... ;)

I øsende regnvær rånte jeg over Paddeveien, med musikken på fullt. Som vanlig.
Da jeg kom til asfaltveien igjen var det nesten sluttet å regne. Hurra!

Hadde en koselig kveld der, og tro det, eller ei, men bollene var kjempegode!

Ja, dette ser jo riktig bra ut!

Boller!

Og det smakte kjempegodt, og alle ble gode og mette!

Men jeg lurer på hva det var i den bolledeigen, for vi ble likeom LITT fjollete etterpå.