Impulstur til Stord

I dag diskuterte jeg og venninne-Anja hvor vi skulle gå tur med hundene. Helt ut av det blå så fant Anja på at vi skulle dra til Stord. (Av alle steder!)
Jaja, vi tok med småhundene, Prada, Punky, og Propellen, og kjørte til Stord.
Vi hadde en fin tur, og det ble både sosialisering, og tur i skogen.

Godis utdeling!

Vi traff en Irsk Ulvehund som var ute på tur med eieren sin. Propellen og Punky var overbevist om at det var fanden selv som kom mot dem. Prada derimot var like overbevist om at det var vennen hennes Loke, som bor i Stavanger. Prada sto på to og logret som en gal, overlykkelig over å se "Loke" igjen.
Ulvehunden som slett ikke var Loke, kikket bare rart på Prada. Stakkars Prada ble litt fornærmet da tror jeg.
Punketrollet og Propellen pustet lettet ut da "fanden" rundet gatehjørnet og forsvant ut av synet.

Alle skal få!

Pradagullet!

Museumsområdet.

Etter en god stund lempet vi hundene inn i bilen til Anja igjen, og så gikk vi på Big Horn , hvor Anja spanderte middag på meg. Der gumlet jeg i meg en kyllingfilét med gresk salat og hvitløksgratinerte poteter, 5 løkringer, og en Banan-split! Milde moses så mette vi var etterpå!

Var en super tur!!!

Fest

På fredag var det tid for bursdagsfest hos Ingvill. Hun ble hele 35 år, men er likevel fortsatt 25, akkurat slik som meg. Jeg hadde planlagt et lyst og sommerslig antrekk, men da dagen opprant var det tilnærmet storm her. Pøsregn, og stiv kuling. Antrekket ble dyttet langt, langt inn i skapet igjen, og fikk status som UBRUKELIG!

Heldigvis fant jeg noe annet jeg kunne bruke, og fornøyd dro jeg avgårde. Jeg skulle først til Ann-Christin og slenge fra meg litt "bagasje", siden jeg skulle overnatte hos henne. Hun bor jo bare 2 minutter unna Ingvill, så dermed slapp jeg å tenke på sjåfør hjem til Sveio. Herlig!

Festen var kjempekoselig, og det var virkelig godt med reker! Kan ikke huske sist jeg spiste det egentlig... Alle koste seg, og det var en lett blandig av stallfolk, og familie. Tror vi var ca 25 stykker til sammen. Alle oppførte seg fint, og alle var enige om at dette var en kjekk fest!
Må bare få skryte av velkomstdrinken. Den var knallgrønn, og smakte fantastisk godt. Jeg tror jeg slurpet i meg 8 sånne i løpet av kvelden, pluss Bacardi som Ann-Christin hadde sponset meg med. Hihi...

Til slutt begynte folk å trekke seg hjemover. I allefall de fleste. Roger som er samboeren til Ingvill, gjespet høyt flere ganger, men 3 damer satt igjen og skravlet uavbrutt, og overså Roger sine hint uten å blunke. De tre damene var selvsagt meg, Ann-Christin, og May-Britt. Og pluss Ingvill da så klart. Tror nok stakkars Roger var drittlei av oss på slutten, så da klokken ble 04.00 var vi så snille at vi fant ut at vi skulle gå hjem og legge oss.
Ingvill fulgte oss ut, og Roger var i senga før vi hadde lukket ytterdøren bak oss.

Vi tuslet fnisende avgårde, og måtte ta pause da vi kom til stallen. May-Britt holder jo på å flytte inn i huset der, så vi måtte innom og se hvor langt hun var kommet i flyttingen. Så da tok vi oss et kvarter med skravling der også. Hehe...

Med humøret på topp trasket vi videre. Ann-Christin ville helst at vi skulle ta taxi, men jeg og May-Britt mente det var totalt bortkastet. Det tar tross alt bare et par minutter å gå.
Vi kom oss helskinnet hjem til Ann-Christin, og var fortsatt lys våkne. Evt overtrøtte...

Jeg og Ann-Christin luftet hundene (som selvfølgelig ikke skjønte bæret av hvorfor de skulle luftes på denne tiden av døgnet. Hihi...), og May-Britt gikk inn og laget te. Jada, de skulle bare ha EN te kopp før vi skulle legge oss.
Nuvel... Klokken ble 06.00 før vi kom oss til sengs.
Jeg ga beskjed at jeg sto sikkert tidlig opp, for det er helt normalt når jeg drikker. May-Britt ga beskjed at da skulle hun vekkes, for hun hadde så masse å gjøre. Ann-Christin ga ETTERTRYKKELIG beskjed at hun skulle IKKE vekkes! *Fnis*

Sovnet som et skudd, og våknet klokken 10.00, lys våken, og klar for en ny dag! Listet meg inn til May-Britt, og sa: "May-Britt... Du må vakne... Indianerane kjem!"
Under dyna gryntet det, og og så mumlet hun den klassiske "kommer snart".
Jeg ventet en halvtime, men da ingen May-Britt dukket opp, så kjørte jeg opp i stallen heller. Det blåste noe helt sykt, og alle trillebårene lå spredd rundt omkring.

Jeg satt Troja i en paddock, og møkket ut av boksen hennes. Morgenfrisk til tusen! Ingen kunne ha gjettet at jeg hadde vært på fest, og lagt meg klokken 06.00!
Etter en stund kom Anne-Britt med en elektriker, og lurte på om jeg visste hvor Ann-Christin var. Jeg fortalte at hun lå hjemme og sov, siden vi hadde vært på fest.
Anne-Britt sa at hun trengte nøkkel til boden, for elektrikerren skulle legge noen greier gjennom rommet der.

Det var ikke noe annet å gjøre, enn å kjøre ned til Ann-Christin og vekke henne, for hun var den eneste som hadde nøkkel til boden. Jeg hadde veldig dårlig samvittighet da jeg vekket henne, men måtte le av det utrolig trøtte trynet! May-Britt var ikke hakket bedre, de så ut som de var i koooma! De ble litt satt ut da jeg fortalte at jeg hadde hatt hesten min ute allerede, OG møkket ut av boksen hennes. Jeg er overbevist om at de tror jeg mangler fyllesyk-genet. Haha...

Vi kom oss opp i stallen med nøkkelen, og fant ut at vi var sultne. Det var på tide med frokost, klokken var jo blitt 13.00!
Vi fant ut at Ingvill og Roger helt sikkert ville ha frokostbesøk av oss. Det var jo maaaange timer siden sist de så oss.
Heldigvis sto bakdøren åpen, så vi gikk inn kjøkkeninngangen.
Juuhuuuu... vi vil ha frokooost! Stakkars Ingvill og Roger lå fortsatt i sengen. Det oppgitt stønnet til Roger da han så oss var helt ubetalelig!

Mens Ingvill og Roger kledde på seg, ryddet vi andre vekk tomflasker, chips, og boss. Da Ingvill og Roger hadde fått klær på seg, var det frem med resten av rekene Vi hadde en super frokost, og vi gikk ikke før siste reke var oppspist! Det var kjempekoselig, og til og med stakkars Roger måtte flire av oss! Vi er en herlig vennegjeng, ingen tvil om det. :)

May-Britt i rydde-modus.

Ann-Christin i rydde-modus

Biler i alle farger og fasonger!

Sist søndag var det Right On treff i Haugesund. Min kjekke ex-mann skulle selvsagt inn dit med bilen sin. Han har en rosa Audi A4 stasjonvogn som er breddet, og motilakkert. Jeg ble med som hans privatfotograf siden han ikke er så god på foto selv. Vi er heldigvis såpass gode venner, at vi kan finne på slike kjekke ting sammen. Vi gledet oss begge to!

Og det var masse flotte biler der! Været var ok en stund, men så begynte det å dryppe, så det ble ikke så masse bilder som jeg hadde håpet.

Denne fantastiske likbilen så vi i sentrum før vi kjørte opp på treffet, og den bare MÅTTE vi ha bilde av. Skulle virkelig ønske den der var MIN! Da skulle den vært svart, og knall rosa.

Endelig...!

Da jeg var 8 år gammel, skjedde det noe spesielt i livet mitt. Jeg hadde nemlig kjøpt hestebladet "Penny", slik jeg pleide å gjøre, og der var det alltid en liten hesteplakat inni bladet.
Når man er 8 år og hestegal, så er det selvsagt veldig gøy med slike plakater. Veggene på rommet mitt var dekoret med hester!
Jeg åpnet altså bladet, og bladde rett til midtsidene for å se på plakaten, og der var den! Selveste DRØMMEHESTEN!!!

Den var kullsort, hadde bølgete, lang man og hale, og så ut som den svevde over bakken, med nakken bøyd og lange, kraftfulle steg. Et par sekunder sluttet jeg å puste så vakker var den! Inni bladet sto det at plakaten var av en Frieser. Siden den dagen har jeg drømt om en Frieser.

Årene gikk, og det dukket opp flere friesere, både på bilder, plakater, og filmer. Hver gang jeg så en Frieser, så fikk jeg det samme suget i magen som den gangen jeg var en liten jente på 8 år.

For 3 år siden klappet jeg en Frieser for aller første gang. Det var stort for meg! Jeg hadde tårer i øynene, og var helt andektig der jeg sto med den sorte hesten foran meg.

Nå har vi som kjent kjøpt Troja, som er en 4 år gammel Frieser. Og i dag var det et stort steg for meg. I dag har nemlig JEG ridd Frieser for aller, aller første gang!
Jeg er fryktelig pysete når det gjelder å ri, og jeg var kjempenervøs! Men Troja var så snill atte! LITT anspent var hun, men det er jo ikke rart når jeg sitter oppå der som en potetsekk som skjelver av skrekkblandet fryd...

Red bare i 10 minutter eller noe, men det var i allefall en begynnelse! Siden det er fryktelig vanskelig å ta bilder av seg selv mens man rir, så har jeg ingen bilder av det, men kan jo slenge inn bilde av den fantastiske hesten i allefall!!!