Fest

På fredag var det tid for bursdagsfest hos Ingvill. Hun ble hele 35 år, men er likevel fortsatt 25, akkurat slik som meg. Jeg hadde planlagt et lyst og sommerslig antrekk, men da dagen opprant var det tilnærmet storm her. Pøsregn, og stiv kuling. Antrekket ble dyttet langt, langt inn i skapet igjen, og fikk status som UBRUKELIG!

Heldigvis fant jeg noe annet jeg kunne bruke, og fornøyd dro jeg avgårde. Jeg skulle først til Ann-Christin og slenge fra meg litt "bagasje", siden jeg skulle overnatte hos henne. Hun bor jo bare 2 minutter unna Ingvill, så dermed slapp jeg å tenke på sjåfør hjem til Sveio. Herlig!

Festen var kjempekoselig, og det var virkelig godt med reker! Kan ikke huske sist jeg spiste det egentlig... Alle koste seg, og det var en lett blandig av stallfolk, og familie. Tror vi var ca 25 stykker til sammen. Alle oppførte seg fint, og alle var enige om at dette var en kjekk fest!
Må bare få skryte av velkomstdrinken. Den var knallgrønn, og smakte fantastisk godt. Jeg tror jeg slurpet i meg 8 sånne i løpet av kvelden, pluss Bacardi som Ann-Christin hadde sponset meg med. Hihi...

Til slutt begynte folk å trekke seg hjemover. I allefall de fleste. Roger som er samboeren til Ingvill, gjespet høyt flere ganger, men 3 damer satt igjen og skravlet uavbrutt, og overså Roger sine hint uten å blunke. De tre damene var selvsagt meg, Ann-Christin, og May-Britt. Og pluss Ingvill da så klart. Tror nok stakkars Roger var drittlei av oss på slutten, så da klokken ble 04.00 var vi så snille at vi fant ut at vi skulle gå hjem og legge oss.
Ingvill fulgte oss ut, og Roger var i senga før vi hadde lukket ytterdøren bak oss.

Vi tuslet fnisende avgårde, og måtte ta pause da vi kom til stallen. May-Britt holder jo på å flytte inn i huset der, så vi måtte innom og se hvor langt hun var kommet i flyttingen. Så da tok vi oss et kvarter med skravling der også. Hehe...

Med humøret på topp trasket vi videre. Ann-Christin ville helst at vi skulle ta taxi, men jeg og May-Britt mente det var totalt bortkastet. Det tar tross alt bare et par minutter å gå.
Vi kom oss helskinnet hjem til Ann-Christin, og var fortsatt lys våkne. Evt overtrøtte...

Jeg og Ann-Christin luftet hundene (som selvfølgelig ikke skjønte bæret av hvorfor de skulle luftes på denne tiden av døgnet. Hihi...), og May-Britt gikk inn og laget te. Jada, de skulle bare ha EN te kopp før vi skulle legge oss.
Nuvel... Klokken ble 06.00 før vi kom oss til sengs.
Jeg ga beskjed at jeg sto sikkert tidlig opp, for det er helt normalt når jeg drikker. May-Britt ga beskjed at da skulle hun vekkes, for hun hadde så masse å gjøre. Ann-Christin ga ETTERTRYKKELIG beskjed at hun skulle IKKE vekkes! *Fnis*

Sovnet som et skudd, og våknet klokken 10.00, lys våken, og klar for en ny dag! Listet meg inn til May-Britt, og sa: "May-Britt... Du må vakne... Indianerane kjem!"
Under dyna gryntet det, og og så mumlet hun den klassiske "kommer snart".
Jeg ventet en halvtime, men da ingen May-Britt dukket opp, så kjørte jeg opp i stallen heller. Det blåste noe helt sykt, og alle trillebårene lå spredd rundt omkring.

Jeg satt Troja i en paddock, og møkket ut av boksen hennes. Morgenfrisk til tusen! Ingen kunne ha gjettet at jeg hadde vært på fest, og lagt meg klokken 06.00!
Etter en stund kom Anne-Britt med en elektriker, og lurte på om jeg visste hvor Ann-Christin var. Jeg fortalte at hun lå hjemme og sov, siden vi hadde vært på fest.
Anne-Britt sa at hun trengte nøkkel til boden, for elektrikerren skulle legge noen greier gjennom rommet der.

Det var ikke noe annet å gjøre, enn å kjøre ned til Ann-Christin og vekke henne, for hun var den eneste som hadde nøkkel til boden. Jeg hadde veldig dårlig samvittighet da jeg vekket henne, men måtte le av det utrolig trøtte trynet! May-Britt var ikke hakket bedre, de så ut som de var i koooma! De ble litt satt ut da jeg fortalte at jeg hadde hatt hesten min ute allerede, OG møkket ut av boksen hennes. Jeg er overbevist om at de tror jeg mangler fyllesyk-genet. Haha...

Vi kom oss opp i stallen med nøkkelen, og fant ut at vi var sultne. Det var på tide med frokost, klokken var jo blitt 13.00!
Vi fant ut at Ingvill og Roger helt sikkert ville ha frokostbesøk av oss. Det var jo maaaange timer siden sist de så oss.
Heldigvis sto bakdøren åpen, så vi gikk inn kjøkkeninngangen.
Juuhuuuu... vi vil ha frokooost! Stakkars Ingvill og Roger lå fortsatt i sengen. Det oppgitt stønnet til Roger da han så oss var helt ubetalelig!

Mens Ingvill og Roger kledde på seg, ryddet vi andre vekk tomflasker, chips, og boss. Da Ingvill og Roger hadde fått klær på seg, var det frem med resten av rekene Vi hadde en super frokost, og vi gikk ikke før siste reke var oppspist! Det var kjempekoselig, og til og med stakkars Roger måtte flire av oss! Vi er en herlig vennegjeng, ingen tvil om det. :)

May-Britt i rydde-modus.

Ann-Christin i rydde-modus