I grøfta

Ok, vinteren er her, enten jeg vil, eller ei. Og i dag lå det bittelittt hvitt sludd ute, men bare i kantene liksom. Jeg var tidlig oppe, for jeg skulle til stallen på føll-utstilling og ta bilder og filme litt. Jeg tok hundene med meg ut, og fikk dem inn i bilen, og inn i hundeburet. På frontruten var det hardpakket is... Jeg kunne bare GLEMME å skrape, så jeg startet bilen og satt varmeapparatet på fullt. Etter kort tid var frontruten fri for is, og jeg var klar til avgang.

Jeg tenkte i mitt stille sinn at det sikkert kunne være glatte partier på veien, siden det hadde vært is på vinduet mitt. Jeg fant ut at jeg ikke tok sjansen på å kjøre den vanlige veien tilfelle det var is på veien, og at jeg heller skulle kjøre over Paddeveien til Sveio, og ta hovedveien derfra. Hovedveien var nok ikke glatt. Trodde jeg...

Da jeg svingte ut på hovedveien fikk jeg sleng på bilen med en gang. Fikk rettet den opp, og innså at joda, det så ut som hovedveien var glasert... Speilblank!
Føkk, føkk, FØKK!!!
Jaja, i stallen SKULLE jeg, uansammefaensett! Jeg putlet avgårde i 30-40 km timen, og i hver sving skled bakenden på bilen fram og tilbake. Siden jeg er en fordømt dyktig sjåfør, så var det ikke noe problem å rette den opp. Jeg er bare SÅ god!

Da jeg bare hadde noen kilometer igjen gikk det galt likevel. Jeg kom over en liten bakketopp, og svuuusj... så skled bakenden på bilen først til høyre, slik at bilen seilte nedover bakken på tvers i veien, og så til venstre... heldigvis kom det ingen biler i mot meg!

Siden det var nedoverbakke ble farten større mens jeg snurret rundt omkring i veien. I brøkdelen av et sekund oppfatet jeg en kjerrevei som gikk oppover skråningen på venstre side av veien. Jeg prøvde å rette opp bilen, og siktet meg inn på den.
Under over alle under; Jeg traff kjerreveien nesten perfekt, og bilen min hoppet og spratt oppover, og til slutt stoppet den helt opp. *phuuuu*

Litt ekkelt var det, men jeg måtte flire også. Min første tanke var selvsagt: Dette MÅ jeg ta bilde av! Hahaha... Så jeg hoppet ut, tok bilde, hoppet inn igjen, og koblet inn firhjulstrekken og rygget ned på veien igjen. Både hundene, bilen, og jeg var like hele. Bilen ble litt gjørmete, men pytt pytt...

Putlet videre i 20-30 km timen, og da jeg ENDELIG kom til stallen var jeg helt gåen. Man blir rimelig anspent av å kjøre på sånt føre. Og så var jeg jo litt skjelven også, siden jeg ALDRI har kjørt i grøfta før.
Men det gikk bra heldigvis!