4 søndag i advent

Så var vi plutselig kommet til den siste søndagen i advent. Tiden flyr, og julaften er like om hjørnet!
Gleder meg veldig til julaften sammen med ungene og resten av familien, det skal bli kjempegøy! Og det ser ut som julen blir hvit i år også. HURRA! :)

Fjerde søndag i advent var altså i går, og dagen begynte med at jeg prøvde meg på en fotoshoot med mine to små prinsesser, Pradagullet og Punketrollet. Ikke HEEELT vellykket, men gøy likevel!
Dessuten var vi innvitert på den årlige førjulsmiddagen hos Piero og Nina. Fenabog med poteter og kålrabistappe. Til dessert var det sjokoladefondant med hjemmelaget vaniljeis til. Vi hadde gledet oss til denne middagen i et helt år, og det var ikke uten grunn. Maten var bare himmelsk god! Snakk om kulinarisk orgasme!
Jeg var så stappmett at jeg klarte ikke spise opp desserten engang, enda så godt det var!
Etterpå var jeg så mett at jeg hadde vondt!

Nydelig sjokoladefondant, og fantastisk god is!

Før vi dro ut til Nina og Piero var vi selvsagt i stallen. Mari-Lene og Nora (venninne) hadde fått for seg at de skulle se om Troja kunne dra Nora i snøen!
Det er ikke en selvfølge at alle hester kan dra hva som helst etter seg, og de aller, aller fleste må trenes over tid for å bli gode trekkhester.

Vel, vi har ikke trent Troja, men hun er kald i hodet, og takler alle utfordringer hun får, så jeg stillte opp med kamera, og lot jentene prøve seg. På EN betingelse: Nora som skulle vær BAK hesten skulle også ha hjelm på seg! Man må tenke sikkerhet når man holder på med slike store, sterke dyr, og i allefall når man sitter bak hesten i en "farlilg" høyde.

Jentene gjorde seg klare, og Troja fikk på seg en slags sele til å dra med.
Mari-Lene hoppet opp på ryggen til Troja, og Nora gikk bak og "gjorde seg tung" slik at Troja skulle venne seg til tyngden bak henne.

Jentene gjør seg klare.

Mari-Lene satt oppå, og Nora gikk bak for å lage tyngde.

Troja ruslet pent avgårde, med ørene spisset, positiv og villig.
Etterpå satt Nora seg ned, oppå en tom sponsekk. Mari-Lene ga Troja beskjed om å gå fremover, og hun ruslet avgårde som om hun aldri har gjort annet enn å ha 1 stk hysterisk fnisende fjortiss bak seg, og en leende fjortiss på ryggen. Det var jo et visst lyd-nivå på dem, for dette var tydelilgvis kjempegøy! De lo og skrålte, og storkoste seg, og det er jeg bombesikker på at Troja også gjorde!

Nora inntar "sleden" sin. Hehe...

Flinke, flinke Troja som taklet dette helt supert!

Kjempekoselig førjulsaktivitet dette her!

Troja viste seg å være helt fantastisk. Hun dro Nora rundt og rundt på ridebanen, og etterpå dro de henne rundt på området til stallen. Oppover bakker, og nedover. Troja var fantastisk! For en hest hun er!!!

Både jentene og Troja koste seg masse!

Huheeeiii... Kjempegøy!

Når det plutselig var isbiter under snøen fikk visst Nora LITT vondt i rumpa! Hihihi :)

Det var alt i alt en utrolig kjekk dag i går! Håper på flere slike fantastiske dager nå i juletiden, for dette var herlig!

Lørdag, og 3 søndag i advent

Denne helgen har Alf-Inge vært hjemme igjen, og vi har virkelig hatt det kjempekoselig! Han kom hjem med båten på lørdag, og drar igjen i dag (mandag.)
Da jeg hentet han var det surt og kaldt, og det blåste så mye at båten ikke gikk over "Sletta", så dermed måtte passasjerene ta buss fra Stord til Haugesund.

Verdens beste lille guttunge!

Da jeg hadde fått han i bilen dro vi opp til Mamma, for der skulle vi bake. Lussekatter hører jo med til adventstiden, og smaker kjempegodt! Jeg var en tur oppom i stallen også, og hentet Mari-Lene, slik at hun også fikk være med å bake Lussekatter. Det var noen kreative Lussekatter innimellom alle de vanlige. Hehe...

Kreative unger ;)

To hårete prinsesser som tigger Lussekatt-deig!

Da vi kjørte hjemover kom det plutselig en masse rare lyder under bilen, og jeg skjønte at "noe" hadde fallt av, og ble dradd bortover veien under bilen min. Hurra liksom... Akkurat det jeg trengte! Ringte til Johan, men han var barnevakt. Robert var på julebord. Alf drakk så han kunne ikke komme. Og der sto vi da... jeg og ungene langs veien i mørket.

Sånn ja... Festlig!

Vel, heldigvis så har jeg ei utrolig handy venninne, Anja! Hun kom etterhvert kjørende, og klarte å fikse såpass at den dingsen under bilen hang fast i allefall. Så får vi se hvor lenge den holder seg der. Må få fikset noe bedre snart. Tusen, tusen takk Anja! I løww ju!

Ungene hadde det tydeligvis kjempegøy mens vi sto stuck langs veien.

Søndagen var det tid for adventskos hjemme hos Mamma & co. Vi var tidlig ute, for Mari-Lene ville bobble seg litt i boblebadet først. Etterpå INSISTERTE Mamma på at vi skulle på isen i Vangen, for hun hadde fått seg nye skøyter. Det var ganske morsomt å se min mor på skøyter, og selv om hun nok aldri blir noen ny Katharina Witt, så var hun i allefall entusiastisk. Hi, hi, hi :)

I 17.30 tiden kom resten av gjengen ramlende inn dørene. Både Piero, Nina og Julia satte stor pris på Lussekatter og Kakao. Og for oss som hadde vært på isen smakte det nok ekstra godt.

Nysteikte, nydelige Lussekatter! *sikle*

2 søndag i advent

Den nyeste av våre faste familietradisjoner er altså å samles hos Mamma på advent-søndagene og tenne lys, drikke kakao med krem, spise julekaker og snop, og sist men ikke minst; Prate hull i hodet på hverandre!

I går var det 2 søndag i advent, og etter vi var ferdige i stallen dro vi ned til Mamma. Vi var de første som kom, så vi ble sittende å skravle litt, kose med marsvinene til Mamma, og kikke litt på sprangridning på Eurosport mens vi ventet på Piero, Nina og Julia.

Søte svinet!

Han er ser ut som en sumo-bryter! Sumo-Svin. Hehe...

Sprangridning på Eurosport.

Siden jeg hadde fått frosten i meg i stallen, så var det ekstra deilig med den varme kakaoen! Vi hadde en koselig adventstund der, før vi dro hjem igjen.
Mari-Lene skulle sove hos Ida, så jeg kjørte henne inn til Sveio, og så dro jeg hjem og ryddet litt, og julepyntet litt. :)

Lys og varme...

Vellfyllt adventskål på bordet :)

Nammmm! Kakao med krem, i julekrus fra den tyske byen Hildesheim.

Middagskos hos Ingvill og Roger

En travel, og til tider tung helg, er for lengst over, og en ny uke har startet. Heldigvis har jeg gode venner som jeg kan støtte meg på, og snakke med når jeg har det tungt. Lørdag hadde jeg enhelt grusom dag! Lørdag kveld var vi en liten gjeng som spiste middag hos Ingvill og Roger. De hadde laget jegergryte, og den smakte kjempegodt.

Etterpå drakk vi gløgg, og pratet om alt mulig. Var fin og lun stemning, og humøret mitt steg heldigvis noen hakk, og jeg koste meg skikkelig!
Ingvill hadde julepyntet huset sitt, og det var så flott atte! (Jaja, så er jo det huset NYDELIG uansett hvilken årstid det er også da...)
Tusen takk for en flott kveld Ingvill, Roger, Maja Espen, Ann-Christin og Johan!

Maja og Ingvill har røykepause nr 48

Espen hadde pyntet med fakkelbokser utefor.

Happyface Ingvill!

Julepyntet kjøkken :)

Puselusa lå og fulgte med på alt som skjedde.

Ann-Christin er en smuuuule lei at at jeg drar frem kameraet tror jeg. Hihi...

Maja, søsteren til Ingvill.

Ingvill, Ann-Christin og Johan har røykepause nr 174...

Kake og kos

I skrivende stund er det 7,5 iskalde blå grader ute. Det ligger et godt lag med rim på gresset i hagen, og vinteren er helt klart kommet til Haugalandet.
En koselig årstid, hvor man kan kose seg med juleforberedelser, kakebaking, kakao og gode venner.

Dagen i går begynte med kaffi hos min gode venninne Ingvill fra stallen. Hun bor like bak ridehallen, så når hun ikke jobber på formiddagen så sitter vi ofte der og drikker kaffi og/eller te mens vi prater om ting som opptar oss. Og enda så mye som vi er sammen, så går vi ALDRI tom for ting å prate om. Snakk om skravlekjerringer. Hi,hi,hi...

Mens jeg satt der så tikket det inn en mms på telefonen min, med bilde av en nydelig marsipankake! Det var fra Mari-Lene, som kunne fortelle at hun hadde bakt kake til meg på skolen! (Hun går på resturant og matfag.)
Kaka var nydelig, med flotte roser på, og jeg gledet meg til å smake på den.

Fine kaken som Mari-Lene laget til meg!

Jeg hentet Mari-Lene på skolen, og så dro vi hjem. Selv liker hun ikke marsipankake, men jeg spiste et stort stykke. Den var knallgod! Flinke, flinke Mari-Lene! Jeg er så stolt av henne!

Vi skiftet klær, og kjørte i stallen. Siden jeg ikke kan spise en hel marsipankake alene, så tok jeg den med i stallen. Med kaka "under armen" gikk jeg inn til en annen god venninne, May Britt som bor i stallhuset. Hun ble selvfølgelig glad da jeg kom med kake, og og vi satt på kjøkkenet og koste oss. Hun ble selvsagt også imponert over den fine kaken! Så nå vet vi hvem som skal få bake til de neste stevnene vi skal ha. Hehe...

Det ble ganske sent før vi kom oss hjem, for Mari-Lene og venninnen hennes Nora hadde ansvaret for kveldsfôringen. Da klokken var litt over 21,00 dro vi hjem.
Da var vi omtrent blåfrosne!!!

Siden dette var siste kvelden til Mari-Lene hjemme før hun skal til pappaen sin en uke, så fant vi ut at vi skulle kose oss med kakemenn og kakao med krem. Heldigvis så var det åpent på Rema1000, sånn at jeg fikk kjøpt melk og krem.
Mari-Lene begynte å lage kakao straks vi kom hjem, og jeg hang opp en maskin med klær.
Vi koste oss i sofaen mens vi kjente at varmen langsomt begynte å vende tilbake i kroppen. Gud for en deilig følelse det er når man kjenner varmen begynner å smyge seg rundt i kroppen igjen.

To kopper rykende kakao med krem til frosne hestejenter!

Troja og Tussa

I stallen hos oss er det så pass mange hester, at to og to må dele luftegård. Alle hestene har sin faste luftegård som de deler med en annen hest. Troja skal dele med en nydelig hoppe som heter Svart Tussa. Jeg og Anci som eier Tussa, synes begge at det er kjekkest for hestene med selskap, så vi ville se om det gikk an å ha dem ute SAMMEN i luftegården.
Det er nemlig IKKE en selvfølge at hester er venner!
Men vi hadde god tro på at disse flotte jentene kunne bli en god match!

Og det ble de. De fant hverandre med en gang, og koste og klødde hverandre til den store gullmedaljen. Hehe... Snakk om best friends! HERLIG!
Snakk om at like barn, leker best! :)

Julekort prosjekt

I år som i fjor, har vi i Haugesund Rideklubb tenkt å sende de fantastiske sponsorene våre en hyggelig julehilsen. Vi føler det er viktig å vise sponsorene våre at vi setter stor pris på støtten deres i vårt arbeid.

Så sist onsdag var det klart for fotografering på låven, og den som var så heldig å få være fotograf var ingen andre enn selveste.... MEG!
Lucky me liksom. Det er ikke lett å få både hest, OG en haug med nissejenter til å se bra ut alle sammen samtidig!

Jentene var kjempeflinke, og Ingvill stillte opp med ponnien Dixie Star, og jentene sang julesanger, og det var riktig så koselig!
Så får vi bare håpe at sponsorene blir glad for julekort. :)

Her er noen av bildene :)

Flatt dekk...

Arghhhh.... Er det ikke det ene, så er det selvsagt det andre. I går skulle jeg ut og kjøre igjen, og ba til alle høyere makter om at bilen ikke måtte finne på å ta sånne impulsive turer uti grøfta med meg igjen. Det gikk kjempefint, og vi holdt oss på veien.

Jeg kjørt bort på Krossleite der jeg bodde før, og hentet noe post som lå der. Det lå masse rusk og rask og småspiker rundt huset, men jeg tenkte ikke så masse over det. Etterpå stoppet jeg opp hos min venninne Kristin en liten stund, hun bor 2 hus bortforbi.

Da jeg skulle kjøre derfra oppdaget jeg at det ene bakdekket var flatt. Helt paddeflatt var det! FØKK, FØKK, FØKK! Hvordan i huleste kunne jeg glemme å be til de høyere makter om at jeg IKKE skulle punktere!? Såpass burde jeg jo vite... Hrmf.

Paddeflatt!

Siden Kristin måtte fly avgårde for å treffer Pål, måtte jeg ringe til Anja for å få liltt assistanse ;)
Etter en evighet kom hun kjørende, og hadde med seg jekk og sånn.
Vi fant frem reservedekket mitt... Det var selvføøølgelig ikke luft i det heller! GRRRR!

Så dermed tok vi dekket inn i Anja sin bil, og kjørte avsted til Haukås for å fylle luft i det. Der fikk jeg hjelp av to unge, men veldig service dyktige unggutter, de fikset dekket med med an gang, og fyllte luft i det. Snille gutta! :)

Snille gutta fikset for meg!

Da vi kom tilbake til Krossleite fikk vi et nytt problem. Ikke kul om det punkterte dekket ville av! Vi brukte både kvinnelist og rå muskelkraft, vi tryglet og ba, og truet og bannet, men felgmuttrene satt som STØPT fast, og rikket seg ikke en millimeter! MØKK!

Anja prøvde med kvinnelist...

Og jeg prøvde med rå muskelkraft!

Da var det ingenting annet enn å gjøre, enn å ringe til Alf... (Takk og lov for at jeg har en stort sett grei eks!) For å gjøre en lang historeie kort:
Han fikk tak i en kompis av oss som heter Morten, og Morten kom med sånn elektrisk bzzzzzzz-ting. Det tok mindre enn 1 minutt å få dekket av. Herregud for en god følelse det var å se de muttrene løsne! Jeg kunne nesten ha kastet meg rundt halsen hans, og rundkysset han, men jeg klarte å styre lystene mine. Hehe... Queen of selvbeherskelse, det er meg vettu! Hihi...

Jeg er skal ALDRI mer punktere! For et pes!