Køddaaaaaa!
Jeg var selvsagt våken før alarmen. Hahaha! Tidlig oppe, og inn på badet. På med make up, og så var det å begynne å pakke. Det skulle vise seg å være lettere sagt enn gjort!
Både jeg og Mari-Lene hadde store problemer med å få plass til alt vi hadde shoppet. Jeg trodde egentlig ikke at jeg hadde shoppet så masse, men det var visst ganske mye likevel. Da alt var kommet oppi kofferten kunne vi bare glemme å få lokket igjen!
Julegaven til Alfebassen tok så stor plass i kofferten, at jeg måtte ta den ut av esken, og pakke den inn i klær og håååpe at den ikke ville gå i stykker under flyturene/lastingen. Vi omorganiserte hele bagasjen, og prøvde forskjellige måter å sortere den på. Til slutt var mesteparten på plass, i allefall alt det vi hadde shoppet. Resten lot vi bare bli igjen i DK. En gammel jakke som ikke ble noe særlig brukt, en collegejakke, en t-skjorte, og et håndkle. Jaja, vi kunne fint leve uten de tingene.
I tillegg måtte Julia ta noen ruller med gavepapir for meg i sin koffert, og Mamma måtte ta pc`vesken til Mari-Lene i kofferten sin. Til slutt hadde vi full kontroll, og gikk for å spise frokost for siste gang i år.
Så sa vi takk, og farvel for i år, og trillet koffertene med oss over til jernbanestasjonen. Mamma fikset biletter i den skumle automaten, og med hver vår billett kom vi oss ned på perrongen.
Toget kom like etterpå, og vi klatret ombord med våre kofferter og ryggsekker. Vi hadde så alldeles ikke tenkt å tulle oss inn på 1 class som uvitende tullinger denne gangen, så vi stillte oss opp i midtgangen. Sånn for sikkerhetsskyld liksom. Vi satt koffertene helt inntil veggen, slik at dersom "den lille manden der inne" skulle komme løpende, så slapp han i allefall å ramle over bagasjen vår. Hehe....
Mamma fikk klar beskjed av Julia at hun fikk ikke, under noen omstendigheter, ta ryggsekken av seg! Mamma adlydde, og beholdt sekken på. Takk og lov!
Mari-Lene i midtgangen på toget.
Turen til Kastrup tok bare 12-13 minutter, og gikk veldig greit. Vel fremme på stasjonen så veltet vi ut, og rulletrappet oss opp til innsjekkingen, med kofferter vi var sikre på at veide langt over de 20 tillatte kiloene! Lykken var stor da det viste seg at alle var faktisk under 20 kg, så vi slapp å betale for overvekt. HURRA!
Vi kunne selvsagt ikke være på flyplassen uten å shoppe. Det skulle virkelig tatt seg ut! Vi hadde jo fortsatt litt penger igjen! Mari-Lene kjøpte seg et par nye parfymer, en av Britney Spears sine, som faktisk luktet overraskende godt, og en rosa Lacoste parfyme som luktet helt nydelig! I tillegg kikket vi etter Guerlain sin "Idylle" i hyllene, men fant den ikke. Den ønsker både jeg og Mari-Lene oss.
Og så måtte vi kjøpe noen små poser med Jelly Beans, for de hadde så utrolig mange sorter å velge mellom.
Åhhh, chilli & jalapenos, utbrøt Julia, mens hun fyllte opp den første posen. Mamma så helt forskrekket ut, og vi skjønte ingenting. Ikke før Mamma forklarte at hun hadde hørt feil. Hun trodde Julia hadde sagt: Åhhh, chilli & penis!
Herregud som vi lo!!! Tårene trillet! Lenge!
Så var det tid for å gå ombord, og jeg fikk litt hjertebank da jeg så flyet, for det var temmelig lite! Jeg trakk pusten dypt, og gikk ombord, og inni virket det om mulig enda mindre! Det var bare to seter på hver side av midtgangen. Vi satt oss på plassene våre, og fikk på oss sikkerhetsselen.
Kapteinen ønsket alle velkommen ombord, og informerte om at "bla...bla..bla... Det blåser stiv kuling i Bergen, så vi forventer en del turbulens...bla...bla...bla..."
TURBULENS!!!
Har jeg husket å si at jeg hater turbulens? Det er ekkeltekkelt!
Mesteparten av turen gikk fint, men landingen ble omtrent like ekkel som jeg fryktet! Jeg var anspent og nervøs, og satt med skuldrene over ørene! Det vesle flyet ble kastet som et lekefly mellom vindkastene, og jeg pustet så kraftig i i firkant, at det var nesten stiv kuling inne på flyet også!
Tilsynelatende harmløst, men det var det altså ikke!
Kapteinen måtte gi opp den første landingen, og førte flyet opp igjen. Etter mye om, og men, så klarte Kapteinmannen å få det jævla flyet ned på bakken! Wheeeeeeeee! Jeg var så lettet at jeg kunne jublet! Paret foran oss kysset hverandre, tydeligvis så var de glade for å ha overlevd. Bak oss pustet til og med Mari-Lene og Julia også lettet ut.
Å kjenne landjord under beina var en ren nytelse! Alle var vi glade over å være på bakken igjen.
Det første vi gjorde på Flesland var å tisssssse! For en lettelse det var! Mari-Lene piiilte inn i den første butikken hun fikk øye på, og kjøpte masse godterier til seg selv, og til Alfebassen.
Vi hadde flere timer å slå ihjel på Flesland, så vi satt oss på en kafé der, og slappet av og skravlet, og fniste.
Mari-Lene dummer seg. Hehe....
Mens vi satt der og slappet av, hadde det tydeligvis skjedd noe borte ved disken! En dame lå på gulvet. Om hun hadde svimt av, eller bare falt, vet jeg ikke, men hun hadde fallt med ansiktet rett i gulvet. Betjeningen kom med en klut kaldt vann til henne, og vips så forsvant fall-damen.
Hahaha, jeg gapskrattet, og fortalte høylydt reisefølget mitt hvor utrolig piiinlig jeg ville synes det var om det var Mamma. "Da hadde jeg virkelig bare gått i fra deg i motsatt retning, Mamma! Noe såååå flaut dah!!!"
Da Mamma like etter skulle gå bort å kjøpe seg en vannflaske, ropte jeg etter henne: Se hvor du setter beina dine! Pass så du ikke går på trynet, MUHAHA....
OPS!!!!!
Der, like bak Julia & Mari-Lene satt selveste fall-damen. Veldig rød, veldig hoven og veldig forslått i ansiktet sitt... Og hun hadde tydeligvis hørt alt. ALT!
OMG, jeg trodde jeg skulle synke under bordet av skam! Blikket til fall-damen møtte mitt, og jeg kan love dere at dersom blikk kunne drepe, så hadde denne bloggen aldri blitt skrevet.
Mari-Lene og Julia merket jo at det var noe med meg, men skjønte ikke hva. Dermed måtte jeg skrive på en lapp: "Damen som fallt borte ved disken, sitter like bak dere..."
De snudde seg på likt, de så damen på likt, de snudde seg og så på meg igjen, og så kom tidenes mest hysteriske fniseanfall! Fnisingen økte, og snart lo vi så tårene trillet. Egentlig ikke av den stakkars damen, men mest pga meg som hadde klart å drite meg så grundig ut!
Damen ble sur og gikk. Stakkars damen... *humre*
Mari-Lene og Julia herjer og fniiiiser!
Jeg så ikke noe mer til damen, men jeg våget for sikkerhetsskyld ikke si et ord til om hvor morsomt det er med folk som går på trynet. Etter 4-5 timer gikk vi til gate`n vår. Da jeg så flyet som sto utenfor trodde jeg noen køddet med meg. Kanskje hadde fall-damen sine kontakter i flybransjen, og skulle hevne seg på meg? Flyet som sto der var et lekefly! Et bittelite propellfly! Hallloooo, tenkte jeg. Vi kan ikke fly i det flyet der!?
Men det var ingen spøk. Det var ingen fall-dame som skulle hevne seg. Det var fakta. Vi skulle fly med et lite tøysefly i stiv kuling!
Jeg kaldsvettet, pustet i firkant, og lovet alle høyere makter at jeg aldri skulle gjøre narr av folk som faller, dersom jeg bare kom helskinnet ut av denne flyturen!
Vi satt oss inn, og jeg må si at jeg tror faktisk jeg har sett fjernstyrte fly som har vært større enn dette flyet. Det var nesten så jeg fikk klaustrofobi inni der.
La oss få dette fort overstått, tenkte jeg. I samme sekund begynte Kapteinen å ønske velkommen, og fortelle at flyet manglet en dings, så de ventet på en reservedel!
Det ble nesten for mye for meg, og jeg hadde mest lyst å gå av. Vi var ikke engang kommet opp i luften, og allerede var det turbulens. På bakken!!!
Jeg visste ikke om jeg skulle le, eller gråte.
Heldigvis, så fikk de omsider tak i den pokkers reservedelen, og vi kunne ta av. Heldigvis så var det litt mindre vind når vi gikk opp, enn da vi kom ned følte jeg. Turen gikk ca fint, men det ristet godt da vi skulle lande på Karmøy også.
Da vi sto trygt på bakken på Karmøy, pustet vi lettet ut! Vi fikk bagasjen vår, og Alfebassen kom og hentet oss der. Så herlig å se han igjen! :)
Alt i alt: Vi har hatt en fantastisk morsom tur, og gleder oss allerede til neste års juletur til Køben! :-)
Super lesing!
SvarSlett